Bærekraft - Pisk eller gulrot?

 

 

I en undersøkelse fra Storbritannina svarer 3 av 4 bedrifter at de ønsker å satse på bærekraft for å komme seg ut av koronakrisen. Den viser til at mange ser på bærekraft som en mulighet til endring og fremtidig verdiskapning. 

 

Høyt ambisjonsnivå og manglende kompetanse

I en årlig undersøkelse i regi av Sustainability Hub Norway og NHH som kartlegger status på bærekraft blant 176 ledende bedrifter i norsk næringsliv, har hele 87% av bedriftene rapportert at de har integrert bærekraft i kjernestrategien til selskapet. Men kun 27% sier at de har integrert bærekraft fullstendig i forretningsmodellen. Undersøkelsen viser at ambisjonsnivået innen temaet er høyt, men at man mangler kompetanse og strategisk fokus for å få realisert ambisjonene.

Videre viste undersøkelsen at et fokus på bærekraft gav bortimot halvparten av bedriftene flere kunder og sparte kostnader. Det sier oss at bærekraft kan bidrar til økt inntjening og økte marginer for de som spiller kortene sine rett.

 

 

Noen krav vi ikke kommer utenom

Trippel bunnlinje som ivaretar både økonomi, miljø og sosial verdiskapning.

For å begrense den globale temperaturstigningen i tråd med Parisavtalen, må store utslippskutt på plass før 2030 dersom vi i 2050 skal være et lavutslippssamfunn. Det er dermed behov for en stor omstilling i årene framover.

Men bærekraft er mer enn klimareduserende tiltak. Bærekraftig verdiskapning måles gjerne gjennom regnskapsmodellen den triple bunnlinjen, der lønnsomhet, miljø og sosialt ansvar er likeverdige parametere. Her gjelder det å ha tre tanker i hodet på en og samme gang. Frem til nylig har det vært et godt stykke mellom de som har lyktes med høy score på de tre parameterne. Men vi ser nå at spillereglene er i endring.

Taksonomien er det nye klassifiseringssystemet som er utviklet av EU for å kunne avdekke grønnvasking og tydeliggjøre hva som er bærekraftig. Dette systemet må alle bedrifter ha et forhold til. Både kravene til selskapsrapportering og politikken kommer til å baseres på taksonomien, og vil få stor betydning for næringslivet. Med taksonomien på plass kan EUs omfattende bærekraftplaner for alvor settes ut i live, og de nye standardene for bærekraft vil også gjelde i Norge.

 

I taksonomien må den enkelte aktivitet gi et vesentlig bidrag til minst ett av seks mål for å være bærekraftig. De seks målene er: 

• begrensning av klimaendringene 
• tilpasning til klimaendringene 
• bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser 
• omstilling til en sirkulær økonomi 
• forebygging og kontrollering av forurensning 
• beskyttelse og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer. 

 

Uansett om et selskap formelt faller innenfor taksonomien og krav om rapportering på bærekraft bør alle selskaper forberede seg på at det vil komme spørsmål om dette fra investorer, virkemiddelapparat og banker for å få tilgang til «grønne vilkår».

 

Sirkulær økonomi i varehandelen

På oppdrag av Klima- og miljødepartementet har Deloitte utformet et nasjonalt kunnskapsgrunnlag for sirkulær økonomi. I rapporten trekkes varehandel frem som en av de næringene med størst potensial innen sirkulær økonomi.

Tiltak for å realisere dette kan være å stille krav til produsenter av varer og tjenester og legge til rette for at forbrukere tar bærekraftige valg. Tjenester innen vedlikehold, reparasjon, demontering og reproduksjon eller renovasjon av produkter er åpenbare tema som må behandles av en sirkulær varehandelsaktør. Det er sentralt å få utviklet nye forretningsmodeller som fremmer sirkulær økonomi, der samarbeid i verdikjeden vil kunne åpne for større muligheter for alle parter enn hver part kan klare isolert. Selv om varehandelen er sentral i en sirkulær økonomi som bindeledd mellom produsenter og forbrukere, vil insentiver kunne øke varehandelens fart til å kunne bevege seg over til lønnsomme sirkulære forretningsmodeller. Det er ikke usannsynlig at dette vil tvinge seg frem i takt med at taksonomien gradvis implementeres.

 

Grip muligheten til å ligge i forkant

Omstilling til en mer bærekraftig varehandel er krevende, og vi ser at de nye og stadig strengere kravene som stilles til oss alle, ankommer enten vi vil eller ikke. Vi tror at det å være tidlig ute kan gi store konkurransefordeler. Spørsmålet blir da om vi vil gripe muligheten til å ligge i forkant eller ikke. Det kan virke som at bærekraft er inkludert i manges strategi, men skal ord bli til handling må man også få til implementeringen.

Vi er selv godt i gang med å stake ut vår retning til hvordan vi kan bidra til mer bærekraftig verdiskapning for varehandelen. Det er åpenbart at logistikken har en nøkkelrolle i klimafotavtrykket til varehandelsaktør. Vi har en sterk tro på at med et godt datagrunnlag presentert på en god måte, vil vi alle være rustet til å jobbe med de riktige tiltakene som har størst effekt.