2.02 - 2022
Byggevarenæringen er blant Norges største næringer, og sysselsatte i 2020 hele 245 800 personer¹. I 2020 omsatte byggehandelen for 55,3 milliarder² – en økning på 11,3% sammenlignet med 2019. Når vi snakker om klimagassutslippene på verdensbasis, omtales næringen for “40%-bransjen”. Byggevarenæringen er under sterkt press for å ta miljøansvar, i tillegg til at de står ovenfor en rekke endringsdrivere.
Tydelige endringsdrivere
Der er klare endringsdrivere i bransjen: generasjonsskiftet av byggmestere åpner for digitalisering av kundereisen, rammebetingelser er i endring, teknologien tillater digitalisering og automatisering av verdikjeden. I Norge står byggevarenæringen for ca. 15% av de årlige klimagassutslippene³, og presset er stort for å gjøre tiltak som endrer miljøavtrykket - raskt. Hvordan reagerer bransjen? Er de fortsatt låst i gamle forretningsmodeller, som ikke er modne for digitalisering? Er disse avgjørende endringene utfordrende å gjennomføre?
Over de neste månedene vil vi fokusere på byggevarenæringen i artiklene våre. Vi kommer til å gå dypere inn på endringsdrivere, og tar en prat med relevante personer fra bransjen. Nå dypper vi først tåa litt og gir en smakebit på våre innledende tanker.
Fra sagbruk til BIM
Byggevarebransjen er i utgangspunktet en tradisjonell bransje, der mange byggevarebutikker har “startet med en sag”. De har gått fra å være et sagbruk, til å slå seg sammen for å få bedre innkjøpsbetingelser, og å til slutt bli store kjeder i markedet. Selskapsstrukturen for disse kjedene varierer noe, men vi har inntrykk av at en fellesnevner for alle er at IT-systemene og organisasjonen modnes i ulik takt. Fra et systemperspektiv betyr dette at det er flere systemer i butikkene, mange kundespesifikke løsninger og isolerte systemer som ikke snakker med hverandre. Det oppstår datasiloer som er krevende å få kontroll over.
De aller fleste bedrifter i Norge jobber nå med en eller annen form for digitalisering. I denne prosessen ser man ofte at for å få en gevinst av investeringen i tid og penger, må organisasjonen gå i takt med tiltakene for digitalisering. Byggevarebransjen kom kanskje sent i gang, men det skjer mye bra nå innenfor digitalisering.
Mange aktører i næringen har kommet langt i å ta i bruk digitale verktøy. Implementering av BIM (Bygningsinformasjonsmodellering), har eksempelvis ført norske bedrifter til en ledende posisjon i bruk av digitale modeller for prosjektsamarbeid. Utfordringen er at man hittil i for stor grad digitaliserer individuelt, noe som fører til at man ikke klarer å ta ut ønskede gevinster. Det er derfor et stort behov for å koordinere nødvendige fellesaktiviteter og øke tempoet for å digitalisere sammen.
Byggevarer er logistikk
Til tross for næringens størrelse, har ikke digitaliseringen kommet opp på det nivået man kan forvente. Det er spesielt interessant når vi vet at digitalisering ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå økt effektivitet, bedre kundereiser og bærekraftige løsninger.
Omstillingen til en mer bærekraftig forretningsmodell, som også tar for seg og innfrir til endringsdriverne, er krevende. Det er åpenbart at logistikken har en nøkkelrolle i klimafotavtrykket til de fleste næringer. Vi ser også at smidig og effektiv logistikk er en forutsetning for å levere i henhold til varereisen, kundereisen, digitaliseringsendring og lønnsomhet. Moderne systemstøtte med åpne, rike og veldokumenterte API’er er en forutsetning for smidig logistikk. Omnikanal, altså å ha alle varene inn i samme varestrøm, er også et konkurransefortrinn.
Som vi har nevnt tidligere kan man være gode alene, men vi er best sammen. Dette mener vi er aktuelt for de fleste bransjer – om ikke alle. Vi jobber aktivt med å bygge et økosystem som gjør at vi sammen kan innfri til nye behov som oppstår i bransjen. For byggevarenæringen mener vi at det er fornuftig å finne fremtidsrettede samarbeidspartnere som kan bidra til at aktørene står støtt gjennom endringsreisen de står ovenfor.
1. Fakta om Norsk næringsliv SSB, 2020.
2. Det ble omsatt for 55,3 milliarder i Byggevarehandelen i 2020.
